Det å akseptere at man trenger hjelp til å bli gravid....

Jeg og mannen min har prøvd siden mars 2009 med å bli gravid. Hos meg mensen stabil og jeg har eggløsning, legene finner ikke noe gale. Mannen har få svømmere, men de som han er god. I følge gyn. er det ingenting i veien for at vi kan bli gravid uten hjelp.... Vi er i katogorien ufrivelig barnløs. I disse dager skal vi i gang med assistert befruktning...

Litt om veien til hvor vi er i dag:
Vi sluttet på p-pillen i mars 2009, dette skulle være første prøve periode og vi var kjempe opptisistisk på at dette skulle gå veien. Tiden gikk og ingenting skjedde. Vi snakket flere ganger om at vi kanskje skulle ta kontakt med lege, men dette dro ut. I November 2010 tok vi kontakt med fastlegen min og fortalte om problemet, hun tok oss seriøst. Hun henviste oss til en dyktig gyn. for vidre utredning. Vi var kjempe heldig og kom til hos gyn. allerede i desember grunnet det var noen som hadde avlyst en time.

Første møte med gyn. gikk jeg aleine. Fikk beskjed om å ta noen blodprøver ved neste menstrasjon og videre ut i syklysen. (Tok disse på mitt lokale legekontor) Mannen fikk henvisning til Haukeland hvor han skulle teste svømmerene sine. Svarene fikk fikk var at alt så fint ut.
Neste steg var LAP. en henvisning til sykehuset ble sendt og jeg kom til i Mai 2011. Dette var en fæl opplevelse, de gjenomførte lap og jeg måtte vente flere time på resultatet. Var nesten sikker på at jeg hadde tetteeggledere og at de hadde måtte fjerne noe. Hadde kjempe vondt når jeg våknet. Etter noen timer på oppvåkning, ventet jeg på å komme til hos legen som skulle fortelle om hva de fant. Ingenting gale var svaret her også.

Avtalen med gyn var at jeg skulle ta kontakt etter LAP. og veien videre ble henvisning til Haukeland, avd: assistert befruktning.
Dette var ikke vi helt klar for, ingenting var jo gale med oss. Hvorfor skulle vi da trenge hjelp??
Tiden gikk og vi ble mer og mer innstilt på at assistert befruktning var veien å gå. Fikk time hos gyn. i jan 2012, da sendte vi henvisning til Haukeland. I begynnelsen av februar fikk vi brev fra Haukeland, der vi fikk time til forsamtale og henvisning til enda en blodprøve (AHM). Tid for forsamtale ble 16.mai 2012, lang ventetid med andre ord...
Jeg ringte til Haukeland i midten av mars å sa vi ønsket at de ringte oss om det var noen som meldte avbrudd. Dagen etter jeg hadde snakket med Haukeland ringte de meg, om vi kunne komme på forsamtale 27.mars isteden for.. JA sa vi :)))

På forsamtalen tok overlegen innvedig UL av meg, sjekket eggposer osv... Etter dette snakket vi om hvilken dose medisiner jeg skulle starte med. Når overlegen var ferdig med UL og bestemt seg for hvilken dose jeg skulle bruke fikk vi snakke med en sykepleier. Da fikk vi info om gangen med prøverør, hvordan jeg skulle ta sprøytene og i hvilken uke vi skulle ha uttak/innsett. :)
Nå er vi kommet til slutten av mai og jeg skal ringe inn mensen som kommer i begynnelsen av juni. Kjempe spennende tid framover!