Det å gå ute nå er en stadig påminnelse om at jeg og mannen min sliter med å få barn. Går jeg inn i butikken er 95% av alle damene gravide. Kjenner på kroppen at jeg synes det er både urettferdig og tungt.
Men sommeren er vel en tid der man legger ekstra godt merke til alle de flotte gravide kvinnene som er ute for å lufte seg... Imotsetning til vinteren, da ser man ikke fult så mange. Kanskje fordi man ikke pakker seg inn om sommeren? Man går gjerne mer lettkledd? Ikke vet jeg...
Etter freskforsøket som vi nettopp har vært igjennom er jeg sliten og trøtt. Det var kjempe tøft å være på jobb uken etter jeg fikk bekreftet at forsøket ikke gikk vår vei. Jeg var på jobb, men var ikke mye tilstede med hodet. Sorgen er der selvom vi forsetter å gjøre som normalt. Har innemellom en skikkelig grinebye der tårene triller og jeg ikke har lyst å stå opp, det ingen andre enn meg og mannen min som får med seg disse.
Vi har kun valgt å fortelle om prosessen vi går igjennom til nærmeste familie (min mor, far og svigermor), et vennepar og sjefene på jobben vår. Alle vet hvordan det gikk, men tror ikke det er noen av dem som forstår sorgen og tankene vi har rundt at som skjedde... Ingen av de har slitt med å få barn, ingen av dem er barnløse....
Nå har jeg heldigvis 2uker ferie igjen som jeg skal nyte sammen med mannen! Prøve å hente litt ny energi og arbeidslyst. Kanskje det snart er min tur å gå der med en fin gravidmage :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar