Så var vi på ann igjen....

I skuffen på badet har jeg hatt en graviditetstest liggende en stund. Tenkte med meg selv det kunne være lurt å ta denne før jeg skulle kjøpe inn medisine til vårt første forsøk med assistert befruktning. Forventer ikke mensen før på torsdag 7.juni så er jo gangske lenge før...

Testen viste seg å være positiv, den er svak. Både jeg og mannen ser begge strekene uten å "leite" etter en strek, men den er svak.. Er det ikke typisk? 

Har nå sendt mannen ut på den søndagsåpne butikken vi har her, i håp om at de selger graviditetstest. Kommer nok ikke til å teste før i morgen tidlig, da det er best å teste med morgen urin. Klarer ikke glede meg over den postivie testen heller, da jeg har hatt flere kjemiske graviditeter :/ 

Kroppen er nå så innstilt både pyskisk og fysisk på at vi skal igjennom assistert befruktning. Jeg og mannen har begge brukt lang tid på akseptere at dette var veien vi måtte gå. Ingenting var jo gale så vi ville jo klare selv.. (Like sta som små barn) 

Vil det nå vise seg at vi er så heldig at vi har klart det selv vil jeg bli overlykkerlig! :) Men det vil nok gå en stund før det synker inn..